Dnj Hordaland arangerte åpent møte om barselomsorgen i Bergen

PANELET:- Fylkesleder Norunn Solvang oppsummerer debatten.

Foto: Gunn Terese Haukeland, Tekst: Norunn Solvang

15 februar var det duket for debatt i rådhuset om barselomsorgen i Bergen. Fylkesforningen hadde invitert helsepolitikere, helsesøstre, brukerorganisasjoner, barneleger og jordmødre.

Møtet var dekket av pressen både i forkant og etterkant. Møteleder var journalist Hans Gunnar Skarstein. Oppslutningen og engasjementet var stort, mer enn 100 var møtt frem.

I de siste 15 årene har det skjedd en gradvis nedbemanning på føde/barselavdelingene. Liggetiden er blitt redusrt samtidig som barselkvinnene ikke får tilstrekkelig hjelp den korte tiden de er på sykehuset. Reduksjon i tilbudet på barselavdelingene har ikke ført til en oppgradering av tilbudet ute i kommunen.

Til tross for tydelige anbefalinger om jordmor sin plass i kommunehelsetjenesten, er det dag ikke en jordmor tilknyttet barselomsorgen i Bergen kommune.

Tilbakemeldingene fra blant annet helsestasjonene, jordmødre og brukerorganisasjoner om en utilstrekkelig omsorg er tydelig.

Fylkesleder Norunn Solvang stilte panelet følgende spørsmål:

-Hvordan kan vi gi mor og barn en best mulig start?

-Hvordan er politikerne villig til å følge opp Stortingsmelding 12 " En gledelig begivenhet?

Desverre ble ikke møtet prioritert fra Bergen Kommunes helsebyråd.

Oddny Miljeteig, leder for helse og sosiale tjenester(SV) mente at kvinnekampen har tatt et feiltrinn. Vi har fokusert for mye på teknisk likestilling, for eksempel i permisjoner at vi har glemt kvinners perspektiv. Nå må vi kjempe for barselkvinnene, sier hun.

Barnelege Erling Tjora pekte på hvor viktig det er at barnet følges opp med vektkontroler de første dagene for å se at inntaket av mat er tilfredstillende.

Helsesøster Britt Darlington advarte mot det mangelfulle barseltilbudet. Hun var på vegne av helsesøstergruppen helt klar på at de ønsket samarbeid med jordmødrene om barseltiden og avviste snakk om profesjonskamp. Fødsel og barsel er ingen sykdom, men det er mange som blir syke under barseltiden og gruer seg veldig til neste gang , sier hun.

Kommunejordmor Ingrid Lid Nordbø pekte på stor ufrivillig deltid blant kommunejordmødrene i Bergen. Hun formidlet at det var stor vilje til å gå inn i denne delen av arbeidet dersom det ble økt opp stillinger.

Overlege Arve Bang fra Helsevernetaten i kommunen måtte til slutt innrømme at barselomsorgen kunne bli bedre. -Vi kartlegger nå i løpet av 3 måneder hvordan jordmødre bruker tiden sin og hvor stort behovet er for jordmødre i kommunen, sier Bang.

Fagutviklingsjordmor og antropolog Bente Langeland snakket om barsel ut fra et antropologisk perspektiv. Hun formidlet også viktigheten av at de som har med barselkvinner og det nyfødte barn å gjøre er oppdatert på kunnskap om blant annet amming.

Marit Heiberg, leder for Den norske jordmorforening, snakket om de overordnete føringene for barselomsorgen og berømmet samtidig Hordaland Fylkesforening for initiativet til et slikt møte.

Likestillingen har gått for langt

- Nå må vi begynne å kjempe for barseltiden, sier Oddny Miljeteig.

NY KAMP: - Kvinnekampen har tatt et feiltrinn, sier Oddny Miljeteig (SV). FOTO: Rune Stølås .
Publisert: 16.feb.2011 12:04,Oppdatert: 16.feb.2011 17:18 Rune Stølås på www.bt.no

- Barseltiden på KK er dramatisk redusert de siste årene uten at det er bygget opp et godt tilbud på utsiden. Nå må sykehuset bremse, mens kommunen må kaste seg rundt så barna og barselkvinnene får den hjelpen de trenger, sier Miljeteig til bt.no etter å ha deltatt på Jordmorforeningens møte om barselomsorg, i Rådhuset tirsdag kveld.

Hun mener kvinnesaken har noe av skylden for det dårlige barseltilbudet.

- Vi har fokusert så mye på teknisk likestilling, for eksempel i permisjoner, at vi har glemt kvinners perspektiv. En fersk mor har ikke lenger store nettverk av hjemmeværende familiemedlemmer som kommer og hjelper til.

Miljeteig er leder for Komite for helse og sosial, og sitter i tillegg i styret for Helse Bergen.

Sjekker behovet
Det var store enighet på møtet om at tilbudet til kvinner som reiser tidlig hjem fra sykehuset etter en fødsel er for dårlig i Bergen. Kommunen jobber nå med å kartlegge behovet for jordmødre.

- I løpet av tre måneder vil vi undersøke hvordan jordmødrene bruker tiden sin, og hvor stort behovet er for jordmødre til oppfølging av gravide i kommunen. Deretter kan vi begynne å se på behovet innen barselomsorg, sier Arve Bang, overlege i Helsevernetaten i Begen kommunen.

I dag har sykehuset ansvar for oppfølging den første uken etter fødselen. Deretter overtar den kommunale helsestasjonen.

- Vi samarbeider med KK for å se om vi kan overta ansvaret allerede etter ett eller to døgn. Det er for tidlig å konkludere nå. Kanskje er det en god idé, kanskje blir det for dyrt eller for dårlig faglig, sier Bang.

Tanken er at kommunen på sikt kan overta en del av sykehusets tilskudd og ansvar.

- Livsviktig
- Vi får i dag mange henvendelser fra fortvilte foreldre. Mye av problemene kunne vært unngått med enkle grep i barselomsorgen. Nå driver vi mye brannslukking, for eksempel med barn som ikke får i seg nok næring, sier barnelege Erling Tjora på barneklinikken på Haukeland til bt.no.

Ifølge Tjora er det livsviktig at barna blir veid flere ganger de første dagene for å oppdage dehydrering.

Også helsesøster Britt Darligton advarer mot det mangelfulle barseltilbudet.

- Fødsel og barsel er ikke en sykdom, men det er mange som blir syke under barselen og gruer seg til neste gang, sier hun på møtet.

Kvinner som føder
- Kanskje har den vanlige hverdagen også fått SV til å innrømme at fortsatt er det kvinnene som føder og ammer barn, noe ingen kan gjøre noe med. Det en kan gjøre noe med er at barseltiden blir så god som mulig for disse kvinnene, barna og familiene i denne perioden. I dette landet har man råd til å ta imot et nytt liv på den beste måten uten å telle kroner, sier stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen (Frp) til bt.no.

- Det hjelper ikke å skyve ansvaret over på kommunen så lenge det verken er nok kompetanse her i form av jordmødre, eller økonomi for å videreføre et avsluttende arbeid fra KK. Man begynner liksom i feil ende. Da kommer vi inn på permisjon, og FrP vil at det skal være en familiepermisjon. Det vil si at mor og far disponerer tiden hjemme slik de vil i forhold til barnet. Vi vil ha en valgfrihet, sier hun.

Helt sprengt

Kvinneklinikken dobler tilbudet om ammehjelp. - Måtte avvise mange

HELT NY: Jordmor Norunn Solvang mener barselomsorgen må bli bedre. Her holder hun en gutt som ble født på Kvinneklinikken i 2008. Arkivfoto: Marita Aarekol Marita Aarekol (Foto)

Kvinneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus har en egen ammepoliklinikk hvor nybakte mødre og deres barn kan komme for å få hjelp. Nå er tilbudet sprengt.

- Vi har måttet avvise mange fordi vi ikke har kapasitet, sier avdelingsjordmor Inger Sofie Stensland ved Kvinneklinikken og aktiv i Jordmorforeningen i Hordaland.

I kveld inviterer Jordmorforeningen til åpent møte om barselomsorgen i Bergen kommune i Bergen rådhus.

Fra to til fire kvelder
Stensland har merket at stadig flere mødre henvender seg til sykehuset i løpet av barnets første leveuke. Mødrene forteller om vanskeligheter med amming. Ammeproblemer blir også avdekket når mødrene er innom sykehuset i forbindelse med at barna skal ta blodprøve et par dager etter fødsel.

I 2009 hadde poliklinikken 389 konsultasjoner. I 2010 var det 407 konsultasjoner. Kvinneklinikken har ikke registrert hvor mange de har måttet avvise.

Til nå har ammepoliklinikken vært åpen to kvelder i uken. Mandag denne uken ble tilbudet utvidet til fire kvelder i uken.

Stensland og leder Norunn Solvang i Jordmorforeningen i Hordaland mener det er en sammenheng mellom nedbemanning ved Kvinneklinikken og den økte etterspørselen etter hjelp. Solvang mener barn i Bergen får en «altfor dårlig start».

- Det har vært en voldsom nedbemanning på Kvinneklinikken. Samtidig så har ikke Bergen kommune økt opp med ressurser i kommunen. Det fører til at kvinner verken får den hjelpen de trenger på sykehuset eller når de kommer hjem, sier Solvang.

- Vi ser at liggetiden har vært stabil, men at etterspørselen etter hjelp øker, sier Stensland.

De mener det bør være ulike valgmuligheter etter fødsel.

- De som reiser hjem må få god hjelp der og de som er på sykehuset må få god hjelp der. De som er på sykehuset i dag får altfor dårlig hjelp på sykehuset, sier Solvang.

- God nok
Konstituert klinikkoverjordmor ved KK, Trude Knag Johannesen, er ikke enig i at kvinnene får et dårlig tilbud på sykehuset.

- Oppfølgingen er god nok, men læringskurven for amming er veldig individuell. Noen trenger mer hjelp, og derfor utvider vi nå tilbudet.

- Hvorfor er ikke dette gjort tidligere?

- Det er mange ting som ligger bak en slik utvidelse. Både økonomi, planlegging, areal og personer med riktig kompetanse, sier Knag Johannesen.

For få jordmødre
Sykehuset har ansvaret for de nyfødte og mødrene frem til babyene er en uke gammel. Da overtar helsestasjonene ansvaret. BT har tidligere skrevet om at Bergen kommune ikke har hatt nok jordmødre til å følge opp gravide. Gravide skal ha mulighet til å velge om de vil gå til lege eller jordmor under svangerskapet.

Solvang mener tilbudet til barselkvinner ikke kan bli stort verre.

- Det er ikke et rikt land verdig å ha et så dårlig tilbud til den nye familien, sier Solvang. Jordmorforeningen mener det må bli slutt på at barselomsorg blir brukt som salderingspost.

Solvang mener det kan få store konsekvenser for den enkelte familie hvis hjelpen ikke er tilstrekkelig.

- Konsekvensene kan bli at mødrene slutter å amme barna sine eller ammer kortere tid fordi de ikke får nok hjelp. Man kan også tenke seg at slike problemer kan føre til flere skilsmisser, sier Solvang.

- Hva vil politikerne gjøre nå, spør Solvang.

Publisert: 15.feb.2011 13:53,Oppdatert: 15.feb.2011 18:02 Kristine Askvik på bt.no