Landsmøte i Tromsø 2011

Delegatene fra Hordaland: Silje Erland Grande, Elisabeth Bernhoft, Norunn Solvang, Ingrid Lid Nordø, Kathrine Aven Sætre, Lene Alfstad Haugen og Inger-Sofie Stensland. 

Den norske jordmorforenings 45. ordinære landsmøte ble holdt i Tromsø 22-23 september, på Rica Ishavshotell. Fylkesforeningen Hordaland  kunne i år sende 7 delegater til landsmøte. Disse ble valgt på årsmøte tidligere i år og antallet er på bakgrunn av medlemstallet vårt. I tillegg reiste 5 observatører også til landsmøte. På forhånd hadde styret arbeidet med og sendt inn mange saker som vi ønsket å få tatt opp. Dette gjaldt blant annet tema som landsmøteperioden, jordmorutdanningen, lønn og kommunejordmorkontakt.

Det var to intense dager og det ble holdt til sammen 236 innlegg fra talerstolen. Bilde over viser Ingrid Lid Nordø og Lene Alfstad Haugen, som var flere ganger på talerstolen for å fremme saker styret hadde forberedt. Nedenfor er bilder fra litt av det kulturelle avbrekkene vi fikk oppleve i løpet av disse to dagene.

Tromsø tamburene

Tonje Unstad fra Evenes

Den siste posten på programmet var valg av leder og nestleder, sentralstyre, faglig-etisk utvalg, valgkomiteen og hvor landsmøte skal holdes neste gang. Til plassene som leder og nestleder i Dnj stilte både Marit Heiberg og Trude Thommesen til gjenvalg. Når det gjaldt plassene til sentralstyre kom det mange benkeforslag og det et spennende valg. Fylkesforeningen vår hadde forslått Kari Aarø som kandidat til sentralstyre og hun ble valgt inn. Det er viktig at vi har medlemmer fra vårt fylke representert i sentralstyre. De kjenner blant annet godt til Kvinneklinikken i Bergen, som er den største arbeidsplassene for jordmødre i Hordaland, men også til lokale utfordringer.

Nestleder Trude Thommesen og Leder Marit Heiberg 

Sentralstyremedlem Kari Aarø

Det hele ble avsluttet med festmiddag der vår kjære Inger Mari Rasmussen ble utnevnt til æresmedlem i Dnj. Hun har en lang karriere bak seg som jordmor og er fortsatt engasjert i saker på landsmøte i år. Hun utdannet seg ved Schøtt Rivers jordmorskole i Oslo og når hun var ferdig begynte hun på fødeavdelingen ved Laksevågs Sanitetsforeningens sykehus. Hennes hjertesak har alltid vært jordmorutdanningen og var engasjert i debatten om det på landsmøte. Vi kunne flere ganger høre Inger Mari fra talerstolen.

Inger Mari Rasmussen sier noen ord etter å ha blitt utnevnt til æresmedlem i Dnj. 

Jentene fra Bergen stemmer i til Inger Mari Rasmussen.

Flere bilder fra festmiddagen: 

Kathrine Aven Sætre, Elisabeth Bernhoft og Marianne Lønnebotn.

Gunn Terese Haukeland, Kari Aarø og Lene Alfstad Haugen

Leder i Hordaland Fylkesforening Norunn Solvang og Inger Mari Rasmussen

Solveig Nilsen , Rigmor Furnes og Kathrine Aven Sætre

Ingrid Lid Nordø og Inger -Sofie Stensland

Sommermøte 26 mai

Årets sommermøte ble holdt i Nordnes Bydelshus 26 mai. Litt over 20 personer møte opp og vi hadde et hyggelig møte. Mari Hagtvedt er høgskolelektor og i tillegg sentralstyremedlem i Dnj. Hun kom til Bergen for å snakke om jordmoridentitet. Her ble blant annet tema som mastergrad i jordmorfaget, resertifisering og kompetanseheving drøftet.

Den internasjonale jordmordagen 5 mai

Denne dagen blir feiret verden over og ingen unntak i Bergen. Det ble servert kake og kaffe på formiddagen i foajeen på kvinneklinikken og alle som ble født den dagen fikk en liten gave. Kl 15 møtes vi utenfor kvinneklinikken og gikk en felles jordmormarsj ned til byen og delte samtidig ut flygeblad med informasjon til de vi møte på vår vei. Nestleder i Hordaland Fylkesforening, Elisabeth Bernhoff, holdt appell for oss.

Innlegg til Helse og Sosialkomiteen

Leder i Dnj Hordaland Norunn Solvang og kommunejordmorkontakt Ingrid Lid Nordøe hadde et fremlegg i kommite for helse og sosiale tjenester, 14 april i Bergen Rådhus. De ønsket å informere byens politikere om barselomsorgen i Bergen og ufrivillig deltid blant byens kommunejordmødre. De ble også intervjuet av NRK Hordaland som sendte det på nyhetene. Her kan dere lese innlegget som byens politikere fikk høre.


BARSELOMSORGEN I BERGEN –DAGENS TILSTAND.

Dnj Hordaland er alvorleg bekymra for tilstanden til barselomsorga i Bergen kommune, og kva omsorg nybakte mødre og nyfødte får etter fødsel. Dette vil vi gjerne gjera reie for her i dag. Vi hadde og ein paneldebatt på rådhuset om same tema i februar i år.
Dei siste 10 åra har det vore ei systematisk nedbemanning på Kvinneklinikken i Bergen pga. økonomiske nedskjæringar. Mange jordmor- og barnepleierstillingar er fjerna. I tillegg har det skjedd store ombyggingar på Kvinneklinikken som bla. har medført færre enkeltrom og fleire fleirsengsrom. Liggetida er rekordlåg i landssamanheng, 2 døgn for friske fødande, uansett om dei er første- eller fleirgongsfødande.
Desse omleggingane har fått konsekvensar. Dnj Hordaland har fått mange medlingar om store ammeproblemer, store vekttap hos nyfødte, og dessverre for mange kvinner som opplever dei får for lite individuell rettleiing, omsorg og for lite ro som nybakt mor.
Vi veit at dei første 2 vekene er svært sårbare for mor og barn etter fødsel – både fysisk og psykisk. Mor er sårbar, har fysiske og psykiske endringar og treng omsorg og kyndig, individuell rettleiing for å bli trygg i rolla som mor. Barnet treng ernæring, stell og mykje kontakt og kjærleik for å få ein god start. Barnelegar på Barneklinikken har alarmert i media om store vekttap som kan bli fatale for barnet. Jordmødre og psykologar ser ein auka tendens til kvinner med psykiske problemer etter fødsel.
Slik kan vi ikkje ha det!
I Bergen kommune er det ansatt kommunejordmødre i alle bydelar til å yta svangerskapsomsorg til gravide. Desse jordmødrene har og kompetanse til å yta barselomsorg, men har verken tid eller stilling til det i dag.
Vi har 18 ordinære kommunejordmorstillingar i Bergen kommune i dag (1 jordmorstilling som prosjektleiar i ”Rusfri start” er unntatt denne berekninga). 67% av kommunejordmødrene i Bergen kommune jobbar deltid. Det er berre 6 heile stillingar i byen. Vi har 5 årig høgskuleutdanning og lang erfaring. Det er 44 % uønska deltid blant kommunejordmødre, og det er eit stort problem for fleire tilsette.
Kvinner og barn kan ha stor nytte av vår ekspertise. Dessutan kjenner vi mange gravide frå svangerskapsomsorga slik at viss vi får fulgt dei opp i barseltida kan og omsorga bli meir heilhetleg og prega av kontinuitet. Mange problem kan gjerne bli avverga, og eks. reinnleggelse unngås.
Dette er ikkje berre vårt ønske, men ei klar tilråding får sentrale myndigheter. I Stortingsmelding nr. 12 anbefales styrking av jordmortjenesta. I fjor kom Helsedirektoratet ut med 2 rapportar; ”Utviklingsstrategi for jordmortjenesten” og veiledaren ”Et trygt fødetilbud” som begge klart anbefaler barselomsorg i kommunejordmortjenesta og større fokus på heilhetlege tjenester. Områdeplan for Helse Vest som også kom i 2010 anbefaler det same.
No i 2011 kom og Helsetilsynet med ein urovekkande rapport om tilstanden i barselomsorga . Sitat frå rapporten ; ”Tilsynet avdekket at dagens barselomsorg langfra oppfyller intensjonen om at gravide, fødende og familien opplever en helhetlig og sammenhengende omsorg .”
Kvifor skal så dette gjelda Bergen kommune? Er ikkje berre dette Helse Bergen sitt ansvar? Det unike med barselomsorg er at dette gjeld mange friske individ som med eit differansiert tilbud kan ta imot omsorg i 1.linjetjenesta i staden for 2. linjetjeneste. Eit prosjekt på KK ”Jordmor hjem” er allereie utprøvd der friske barselkvinner reiser heim etter 1 døgn, og får heimebesøk på dag 2 eller 3. av jordmor.Dette prosjektet har vore ein stor suksess med stor tilfredshet blant brukarane. I Fjell kommune vert no eit liknande prosjekt utprøvd.(vis BT 12.04.11.).
Sett i lys av samhandlingsreformen er difor ei differansiering av barselomsorgen svært interessant og aktuelt. Mange kvinner vil trenga mykje hjelp og omsorg på KK, men for dei friskaste som ønsker å reisa tidleg heim kan tidleg heimebesøk av kommunejordmor med nødvendig helsefagleg oppfølging vera ei god løysing. Slik kan og liggetid reduserast, og dei med størst behov kan få meir omsorg på sjukehuset. Overgangen til oppfølging av helsesøster etter 1-2 veker kan og bli endå betre kvalitetssikra.
Interessa blant fagfolk er aukande for eit slikt forsøk. No i mars blei det difor satt ned ein komite beståande av ledarar frå både Kvinneklinikken, Barneklinikken,helsestasjonstjenesten og Helsevernetaten. Dei skulle då utarbeida ein søknad om prosjektmidler frå Samhandlingsreformen for å starta prosjekt med tidleg jordmoroppfølging i Bergen kommune. Med vantru mottok vi beskjeden no i mars om at søknaden ikkje blei sendt fordi Byrådsavdelingen ikkje ville støtta dette prosjektet.
Vi har bedt om ei forklaring på avslaget. Det har vi ikkje fått.
Vi meiner byens politikarar må ta dette svært alvorleg. Å gje byens familiar ein trygg og god start er av uvurderleg betydning. Vi snakkar om over 3000 familiar kvart år! Dette er eit stort og viktig helseførebyggande felt som treng større politisk oppmerksomhet og handling!

Jordmormarsjen 5.mai

Klikk på bildet for å se plakat i full størrelse.

Årsmøte i Dnj Hordaland Fylkesforening og 8 mars appell

På selveste kvinnedagen ble det avholdt årsmøte i Dnj Hordalands fylkesforening. Det var på Haukeland Hotell og ble avsluttet med en samling i Ingeborgstuene med mat og drikke. Det pleier være et beskjedent oppmøte på våre årsmøter, men vi takker de som tok seg tid til å komme. Det ble lest opp årsrapporter fra leder, Norunn Solvang, kasserer Silje Erland Grande og fra hovedtillitsvalgt Lene Hauge. Det skulle velges inn kandidater til styre som blant annet leder og andre verv. Vi er veldig glad for å kunne si at styret er stabilt med godt oppmøte på styremøter og god innsats for og på styres arrangementer.

Den store saken dette året har vært Det politiske møte om Barselomsorgen i Bergen, som krevde mange møter og tid på å forberede. Dette ble et vellykket møte som har satt i gang en del prosesser rent politisk. Nå jobber styret videre med å arrangere et sommermøte for våre medlemer, tid og sted vil snart vil annonsert. Det skal også være Landsmøte i Tromsø i september i år og det ble valgt delegater og observatører til dette på årsmøte. Styrets medlemer vil også jobbe med å fremme saker til landmøte.

Vi vil ønske vårt nye varamedlem til styre, Eline Vik, hjertelig velkommen til styret. Inger Johanne Monstad ønsket ikke gjenvalg som varamedlem og vi takker henne for en flott jobb i styret.

8 mars ble det holdt appell på Torgallmenningen i anledning kvinnedagen. Jordmorforeningen ble spurt på kort varsel om å delta og Elisabeth Bernhoff holdt et strålende appell, som hun også holdt på årsmøte etter ønske fra de fremmøte. Her er den:

Gratulerer med dagen, Damer!!

Mange års kvinnekamp har medvirket til at forholdene for småbarnsfamilien i Norge har blitt betydelig bedret de siste 20 – 30 årene: Vi har snart barnehagetilbud til alle barn, og vi har en av verdens beste permisjonsordninger i forbindelse med fødsel…. Men, på ett område har utviklingen gått i feil retning; nemlig innen BARSELOMSORGEN. For få år siden fikk nybakte mødre tilbud om å bli på sykehuset i både 4 og 5 døgn etter fødselen, mens de fleste barselkvinner i Bergen i dag reiser hjem innen 48 timer, med lite eller ingen hjelp og oppfølging den første tiden hjemme.

Stadige innsparinger og nedbemanninger i helsesektoren har gjort kvinner og barn til en salderingspost, og vi er lite stolte av barselomsorgen som tilbys i dag!!

Alt for mange kvinner opplever tiden etter fødselen som urolig og stressende, med bekymringer for vekttap hos den nyfødte, med ammeproblemer, barseltårer og – for stadig flere: barseldepresjon. Er dette TAKKEN for den formidable samfunnsinnsatsen kvinner gjør ved å sette nytt liv til verden?? Den norske jordmorforening arbeider for å få økte ressurser både til Helseforetak og Kommuner, slik at kvinner skal få kontinuitet og kvalitet i oppfølgingen gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.

Vi håper at ALLE KVINNER, ungjenter og bestemødre, vil se dette som en viktig kampsak i tiden som kommer:

Å SIKRE EN GOD, TRYGG OG VERDIG BARSELTID FOR DE NYFØDTE OG DERES NÆRMESTE -- -- fordi de fortjener det!! Takk!

Dnj Hordaland arangerte åpent møte om barselomsorgen i Bergen

PANELET:- Fylkesleder Norunn Solvang oppsummerer debatten.

Foto: Gunn Terese Haukeland, Tekst: Norunn Solvang

15 februar var det duket for debatt i rådhuset om barselomsorgen i Bergen. Fylkesforningen hadde invitert helsepolitikere, helsesøstre, brukerorganisasjoner, barneleger og jordmødre.

Møtet var dekket av pressen både i forkant og etterkant. Møteleder var journalist Hans Gunnar Skarstein. Oppslutningen og engasjementet var stort, mer enn 100 var møtt frem.

I de siste 15 årene har det skjedd en gradvis nedbemanning på føde/barselavdelingene. Liggetiden er blitt redusrt samtidig som barselkvinnene ikke får tilstrekkelig hjelp den korte tiden de er på sykehuset. Reduksjon i tilbudet på barselavdelingene har ikke ført til en oppgradering av tilbudet ute i kommunen.

Til tross for tydelige anbefalinger om jordmor sin plass i kommunehelsetjenesten, er det dag ikke en jordmor tilknyttet barselomsorgen i Bergen kommune.

Tilbakemeldingene fra blant annet helsestasjonene, jordmødre og brukerorganisasjoner om en utilstrekkelig omsorg er tydelig.

Fylkesleder Norunn Solvang stilte panelet følgende spørsmål:

-Hvordan kan vi gi mor og barn en best mulig start?

-Hvordan er politikerne villig til å følge opp Stortingsmelding 12 " En gledelig begivenhet?

Desverre ble ikke møtet prioritert fra Bergen Kommunes helsebyråd.

Oddny Miljeteig, leder for helse og sosiale tjenester(SV) mente at kvinnekampen har tatt et feiltrinn. Vi har fokusert for mye på teknisk likestilling, for eksempel i permisjoner at vi har glemt kvinners perspektiv. Nå må vi kjempe for barselkvinnene, sier hun.

Barnelege Erling Tjora pekte på hvor viktig det er at barnet følges opp med vektkontroler de første dagene for å se at inntaket av mat er tilfredstillende.

Helsesøster Britt Darlington advarte mot det mangelfulle barseltilbudet. Hun var på vegne av helsesøstergruppen helt klar på at de ønsket samarbeid med jordmødrene om barseltiden og avviste snakk om profesjonskamp. Fødsel og barsel er ingen sykdom, men det er mange som blir syke under barseltiden og gruer seg veldig til neste gang , sier hun.

Kommunejordmor Ingrid Lid Nordbø pekte på stor ufrivillig deltid blant kommunejordmødrene i Bergen. Hun formidlet at det var stor vilje til å gå inn i denne delen av arbeidet dersom det ble økt opp stillinger.

Overlege Arve Bang fra Helsevernetaten i kommunen måtte til slutt innrømme at barselomsorgen kunne bli bedre. -Vi kartlegger nå i løpet av 3 måneder hvordan jordmødre bruker tiden sin og hvor stort behovet er for jordmødre i kommunen, sier Bang.

Fagutviklingsjordmor og antropolog Bente Langeland snakket om barsel ut fra et antropologisk perspektiv. Hun formidlet også viktigheten av at de som har med barselkvinner og det nyfødte barn å gjøre er oppdatert på kunnskap om blant annet amming.

Marit Heiberg, leder for Den norske jordmorforening, snakket om de overordnete føringene for barselomsorgen og berømmet samtidig Hordaland Fylkesforening for initiativet til et slikt møte.

Likestillingen har gått for langt

- Nå må vi begynne å kjempe for barseltiden, sier Oddny Miljeteig.

NY KAMP: - Kvinnekampen har tatt et feiltrinn, sier Oddny Miljeteig (SV). FOTO: Rune Stølås .
Publisert: 16.feb.2011 12:04,Oppdatert: 16.feb.2011 17:18 Rune Stølås på www.bt.no

- Barseltiden på KK er dramatisk redusert de siste årene uten at det er bygget opp et godt tilbud på utsiden. Nå må sykehuset bremse, mens kommunen må kaste seg rundt så barna og barselkvinnene får den hjelpen de trenger, sier Miljeteig til bt.no etter å ha deltatt på Jordmorforeningens møte om barselomsorg, i Rådhuset tirsdag kveld.

Hun mener kvinnesaken har noe av skylden for det dårlige barseltilbudet.

- Vi har fokusert så mye på teknisk likestilling, for eksempel i permisjoner, at vi har glemt kvinners perspektiv. En fersk mor har ikke lenger store nettverk av hjemmeværende familiemedlemmer som kommer og hjelper til.

Miljeteig er leder for Komite for helse og sosial, og sitter i tillegg i styret for Helse Bergen.

Sjekker behovet
Det var store enighet på møtet om at tilbudet til kvinner som reiser tidlig hjem fra sykehuset etter en fødsel er for dårlig i Bergen. Kommunen jobber nå med å kartlegge behovet for jordmødre.

- I løpet av tre måneder vil vi undersøke hvordan jordmødrene bruker tiden sin, og hvor stort behovet er for jordmødre til oppfølging av gravide i kommunen. Deretter kan vi begynne å se på behovet innen barselomsorg, sier Arve Bang, overlege i Helsevernetaten i Begen kommunen.

I dag har sykehuset ansvar for oppfølging den første uken etter fødselen. Deretter overtar den kommunale helsestasjonen.

- Vi samarbeider med KK for å se om vi kan overta ansvaret allerede etter ett eller to døgn. Det er for tidlig å konkludere nå. Kanskje er det en god idé, kanskje blir det for dyrt eller for dårlig faglig, sier Bang.

Tanken er at kommunen på sikt kan overta en del av sykehusets tilskudd og ansvar.

- Livsviktig
- Vi får i dag mange henvendelser fra fortvilte foreldre. Mye av problemene kunne vært unngått med enkle grep i barselomsorgen. Nå driver vi mye brannslukking, for eksempel med barn som ikke får i seg nok næring, sier barnelege Erling Tjora på barneklinikken på Haukeland til bt.no.

Ifølge Tjora er det livsviktig at barna blir veid flere ganger de første dagene for å oppdage dehydrering.

Også helsesøster Britt Darligton advarer mot det mangelfulle barseltilbudet.

- Fødsel og barsel er ikke en sykdom, men det er mange som blir syke under barselen og gruer seg til neste gang, sier hun på møtet.

Kvinner som føder
- Kanskje har den vanlige hverdagen også fått SV til å innrømme at fortsatt er det kvinnene som føder og ammer barn, noe ingen kan gjøre noe med. Det en kan gjøre noe med er at barseltiden blir så god som mulig for disse kvinnene, barna og familiene i denne perioden. I dette landet har man råd til å ta imot et nytt liv på den beste måten uten å telle kroner, sier stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen (Frp) til bt.no.

- Det hjelper ikke å skyve ansvaret over på kommunen så lenge det verken er nok kompetanse her i form av jordmødre, eller økonomi for å videreføre et avsluttende arbeid fra KK. Man begynner liksom i feil ende. Da kommer vi inn på permisjon, og FrP vil at det skal være en familiepermisjon. Det vil si at mor og far disponerer tiden hjemme slik de vil i forhold til barnet. Vi vil ha en valgfrihet, sier hun.

Helt sprengt

Kvinneklinikken dobler tilbudet om ammehjelp. - Måtte avvise mange

HELT NY: Jordmor Norunn Solvang mener barselomsorgen må bli bedre. Her holder hun en gutt som ble født på Kvinneklinikken i 2008. Arkivfoto: Marita Aarekol Marita Aarekol (Foto)

Kvinneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus har en egen ammepoliklinikk hvor nybakte mødre og deres barn kan komme for å få hjelp. Nå er tilbudet sprengt.

- Vi har måttet avvise mange fordi vi ikke har kapasitet, sier avdelingsjordmor Inger Sofie Stensland ved Kvinneklinikken og aktiv i Jordmorforeningen i Hordaland.

I kveld inviterer Jordmorforeningen til åpent møte om barselomsorgen i Bergen kommune i Bergen rådhus.

Fra to til fire kvelder
Stensland har merket at stadig flere mødre henvender seg til sykehuset i løpet av barnets første leveuke. Mødrene forteller om vanskeligheter med amming. Ammeproblemer blir også avdekket når mødrene er innom sykehuset i forbindelse med at barna skal ta blodprøve et par dager etter fødsel.

I 2009 hadde poliklinikken 389 konsultasjoner. I 2010 var det 407 konsultasjoner. Kvinneklinikken har ikke registrert hvor mange de har måttet avvise.

Til nå har ammepoliklinikken vært åpen to kvelder i uken. Mandag denne uken ble tilbudet utvidet til fire kvelder i uken.

Stensland og leder Norunn Solvang i Jordmorforeningen i Hordaland mener det er en sammenheng mellom nedbemanning ved Kvinneklinikken og den økte etterspørselen etter hjelp. Solvang mener barn i Bergen får en «altfor dårlig start».

- Det har vært en voldsom nedbemanning på Kvinneklinikken. Samtidig så har ikke Bergen kommune økt opp med ressurser i kommunen. Det fører til at kvinner verken får den hjelpen de trenger på sykehuset eller når de kommer hjem, sier Solvang.

- Vi ser at liggetiden har vært stabil, men at etterspørselen etter hjelp øker, sier Stensland.

De mener det bør være ulike valgmuligheter etter fødsel.

- De som reiser hjem må få god hjelp der og de som er på sykehuset må få god hjelp der. De som er på sykehuset i dag får altfor dårlig hjelp på sykehuset, sier Solvang.

- God nok
Konstituert klinikkoverjordmor ved KK, Trude Knag Johannesen, er ikke enig i at kvinnene får et dårlig tilbud på sykehuset.

- Oppfølgingen er god nok, men læringskurven for amming er veldig individuell. Noen trenger mer hjelp, og derfor utvider vi nå tilbudet.

- Hvorfor er ikke dette gjort tidligere?

- Det er mange ting som ligger bak en slik utvidelse. Både økonomi, planlegging, areal og personer med riktig kompetanse, sier Knag Johannesen.

For få jordmødre
Sykehuset har ansvaret for de nyfødte og mødrene frem til babyene er en uke gammel. Da overtar helsestasjonene ansvaret. BT har tidligere skrevet om at Bergen kommune ikke har hatt nok jordmødre til å følge opp gravide. Gravide skal ha mulighet til å velge om de vil gå til lege eller jordmor under svangerskapet.

Solvang mener tilbudet til barselkvinner ikke kan bli stort verre.

- Det er ikke et rikt land verdig å ha et så dårlig tilbud til den nye familien, sier Solvang. Jordmorforeningen mener det må bli slutt på at barselomsorg blir brukt som salderingspost.

Solvang mener det kan få store konsekvenser for den enkelte familie hvis hjelpen ikke er tilstrekkelig.

- Konsekvensene kan bli at mødrene slutter å amme barna sine eller ammer kortere tid fordi de ikke får nok hjelp. Man kan også tenke seg at slike problemer kan føre til flere skilsmisser, sier Solvang.

- Hva vil politikerne gjøre nå, spør Solvang.

Publisert: 15.feb.2011 13:53,Oppdatert: 15.feb.2011 18:02 Kristine Askvik på bt.no